En Skorpiovenator skal man ikke spøke med. Den spiser nemlig skorpioner til frokost. Den hørte hjemme i Patagonia, noe som forklarer hvorfor den kanskje var best i spansk.
En forbløffet Skorpiovenator har nettopp sett en sjelden hakkespett.
Heller ikke Dimetrodonen var egentlig en dinosaur. Den var en slags mellomting mellom dinosaurene og dagens pattedyr. Den lignet en gigantisk firfisle med seil på ryggen, men var i motsetning til reptilene oppsatt med ikke mindre enn to sett med tenner. Dette var nok for å kunne variere kostholdet, for den hadde både kjøtteter-tenner og planteeter-tenner. Nesten utrolig at den døde ut. Men vakker var den ikke, Dimetrodonen…
En steindum Dimetrodon på vei over bekken etter vann
Dagens dinosaur har ingenting med akrobatiske katter å gjøre. Derimot var Saltopus en blodtørstig jeger som ingen kunne være trygg for. Spesielt ikke hvis du var mindre enn 20 cm høy… Saltopus var faktisk på størrelse med en huskatt, men ikke like lodden. Heldigvis for den levde den så sent at den kunne spise opp de små pattedyrene som var kommet på den tiden, i tillegg til øgler som var enda mindre enn den selv.
En Saltopus har fanget en tidlig spissmus ved bredden av Loch Mullardoch
Ja, den het faktisk det. Bambiraptoren var bitteliten, bare ca 70 cm lang. Som slike små tasser ofte gjør, kompenserte den med et ustabilt gemytt. Den lille tassen hadde fjær, og var riktig så tallrik i enkelte områder. Det sies at Bambiraptoren var den av dinosaurene som hadde størst hjerne i forhold til kroppen. Til gjengjeld slet den voldsomt på isen.
En gjeng bambiraptorer gruer seg til isen legger seg på det lokale vannhullet.
Velociraptor var en akkurat passe stor øgle som laget mye kvalm for andre dinosaurer. De jaktet i flokk, og hadde en appetitt som var beundringsverdig. Man burde være uhyre forsiktig med å tilbakelegge særlig store distanser i høyt gress på den tiden, for det var nemlig i slike omgivelser Velociraptoren likte seg best.
Nærbilde av en konsentrert Velociraptor
Ceratosaurus var en kjøtteter som med sin fryktinngytende tanngard kunne skremme fanden på flat mark. Den ville også være med i «horn-på-nesen-klubben», men den lille beinklumpen ytterst på snyteskaftet var stusslige greier i forhold til de som virkelig satte standarden på det området. Likevel var Ceratosaurus en dinosaur de fleste var redde for, fordi den bestandig var så sinna.
Ceratosaurus i sedvanlig dårlig humør ikke så veldig langt fra Nairobi.
Dette var en annen av disse dinosaurene som var utstyrt med horn og pigger i hytt og pine, derav navnet, som betyr «piggete øgle». Hos Styracosaurusen var de plassert noenlunde konsekvent rundt nakken, pluss en lang midt på nesen, noe som tidvis kunne gjøre navigeringen noe komplisert for det stakkars dyret, som hadde problemer nok med å ta seg fram likevel, smålubben og tung som den var.
En støyende gjeng Styracosauruser har fest i skogen et sted i nærheten av Medicine Hat.
